Editorial
Editorial
Newest first
Oldest first
See one new update
See new updates
Abc Nyheter
Spørretimen er nå avsluttet. Neste spørretime er onsdag 30. januar.

Se høydepunktene fra spørretimen under:
|
Abc Nyheter

Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering

Arbeiderpartiet angrep Frp i Stortingets muntlige spørretime, for å føre en justispolitikk med manglende prioriteringer, svake budsjetter og ostehøvelkutt.
|
Abc Nyheter

SV-politiker kaller barne- og likestillingsministeren hykler

– Statsråden mener altså at å innskrenke selvbestemmelsesretten ikke er å minske kvinners rett til selvbestemmelse? spør SVs Freddy André Øvstegård og omtaler Linda Hofstad Helleland som en hykler.
|
No posts for now
Tone Knipperud

Helikopterlandingsplass til Stavanger universitetssykehus
Spørsmål 8 stilles av Torstein Tvedt Solberg (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Han spør: – Da Stortinget vedtok innkjøp av nye redningshelikoptre ble det satt av midler for å tilpasse landingsforhold på sykehusene. Det er avsatt 40 mill. kroner til å utbedre landingsplass ved dagens Stavanger universitetssykehus (SUS), som fraflyttes om få år, men det er gitt avslag fra regjeringen på å bruke disse midlene til å dekke ekstrakostnadene ved bygging av ny landingsplass ved "Nye SUS". Kan statsråden avklare hva det konkret er som hindrer regjeringen i å benytte de avsatte midlene til landingsplassen ved "Nye SUS"?


Wara svarer at de nye redningshelikopterne er tyngre og trenger større landingsradius, noe som gjør det utfordrende å finne passende landingsplasser. 

– Det er enighet om at man, som midlertidig løsning, vil bruke Sola som landingsplass til SUS' er klar.

Solberg: – Man skal tilpasse landingsforholdene til sykehusene. Kan statsråden avkrefte eller bekrefte om det er momenter om presidens man har vektlagt når man har gitt avslag?

Wara: – Det nye sykehuset vil få ny landingsplass og det er det viktige.

Solberg: – Ser ikke statsråden at SUS har økte kostnader til å tilpasse den landingsplattformen de nye redningshelikoptrene? Hva er regjeringens vurdering av at dette er Stortingets  vedtak?

Wara: – Det viktige er at SUS vil få ny landingsplass tilpasset de nye helikoptrene, og det har de fått midler til. Det viktige her er helsedepartementets planer om at det vil bli landingsplass for et nytt redningshelikopter. Denne gangen fant vi det ikke riktig å bruke midler på det gamle sykehuset. 

|
Tone Knipperud
Etikkinformasjonslov
Spørsmål 7 stilles av Une Bastholm (MDG) til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Hun spør: – Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere behovet for en etikkinformasjonslov. Forbrukere har i dag få rettigheter til innsyn i hvordan f.eks. kobolt i mobiltelefoner og elbiler er produsert. Utvinningen av kobolt i Kongo foregår ofte under uverdige arbeidsforhold. Fredsprisvinner Denis Mukwege løftet denne problemstillingen i desember. Vil statsråden ta initiativ til en etikkinformasjonslov som sikrer forbrukerne rett til slikt innsyn?

Helleland svarer: – I mange bransjer konkurrere selskaper om å kapre bevisste, samfunnsengasjerte kunder. Bruk av merkeordninger gir konkurransefortrinn i kamper om kunder som er opptatt av etikk.
Hun vil oppfordre kunder om å bli bevisste forbrukere ved å blant annet se etter svanemerkede produkter.

Bastholm: – Oppfordringen stiller jeg meg også bak. Tekstilbransjen har kommet et stykke på vei med merking, mens enkelte kjeder fortsatt ikke gjør det. Dette gjør det vanskelig for forbrukere å vite om de bidrar til for eksempel barnearbeid. En lov vil gi forbrukere den informasjonen dersom de ønsker å bruke den.

Helleland: – Utredningen er en viktig del av arbeidet som gjøres og grunnlaget for mandatet til å vurdere at en slik plikt skal på plass.

Bastholm: – Skal regjeringen i det hele tatt gjøre noen endringer? Dette er ikke en lov som sier noe om noe minstekrav, men bare et krav om at du kan vise til hvordan leverandørkjeden ser ut og hvordan forholdene er på fabrikken. 

Helleland: – Min anbefaling er å skape et lovverk som kan svare på det. Vi har heldigvis en del merkeordninger i dag. Vi ser nå mer og mer en samfunnsutvikling der forbrukere er opptatt av anstedige arbeidsforhold i leverandørkjeder og at næringsdrivende av egen vilje ønsker å være åpne om dette.
|
Abc Nyheter
Spørsmål 1, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren, er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Tellef Inge Mørland til helseministeren, er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
|
Tone Knipperud

Fødeavdelinger i Møre og Romsdal
Spørsmål 6 stilles av Kjersti Toppe (Sp) til helseminster Bent Høies (H). Høie møter ikke i spørretimen. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) svarer i hans sted.


Hun spør: – Helse Møre og Romsdal skal kutte 200 årsverk som strakstiltak for å få råd til å byggje nytt sjukehus. På denne bakgrunn er det foreslått å leggje ned opp mot 33 senger innan rehabiliteringstenestene, leggje ned distriktspsykiatrisk senter på Sjøholt, samle sengeposter mellom Molde og Ålesund og leggje ned ein av fødeavdelingane i Molde og Kristiansund. Det er ikkje tvil om at kuttforslaga går ut over viktige pasienttilbod. Vil regjeringa og statsråden sitje rolig og sjå på at dette skjer, eller vil statsråden gripe inn og stanse situasjonen?


Mæland svarer at forslaget ble presisert til kostnadsbesvarelse om samlet virksomhet.
– Det er styrets ansvar å følge fastsatte rammer. Det må gjøres nærmere vurdering om tiltakene kan gjennomføres, og endelige tiltak er ikke klare. Det er fullt mulig å forstå at situasjonen kan oppleves krevende.
Mæland runder av med at regjeringen legger til grunn at det ansvaret fortsatt er oppfylt. 

Toppe: – Det er en veldig alvorlig situasjon. Jeg vurderer det slik at regjeringen måtte legge til grunn at helseforetaket følger sitt ansvar til tross for de omfattende kuttene. Dersom de blir gjennomført, mener regjeringen at tiltakene er askeptable?

Mæland: – Det er styrets ansvar og vi forventer at det skjer innenfor det ansvaret og de rammene. Når det gjelder Helse Midt-Norge har de hatt positive resultater fra 2008, og det forventes positive resultater fra 2018. Det er Helseforetaket som har satt resultatkravene. Vi forholder oss til at styret gjennomfører det de mener er nødvendig. 

Toppe: – Når statsråd sier at de har postive resultater er det noe galt når de ikke har råd til å utbetale lønn og må spare for å få råd til utbygging av sykehuset. Utbygging og drift er to forskjellige ting, synes regjeringen at dagens virkemåte er helt grei? 

Mæland: – Vi mener at vi har levert solide sykehusbudsjett. Internt i regionene er det de interne helsesektorene som er ansvarlige. Systemet, slik det er i dag, har vi ikke planer om å endre.

|
Elisabeth Bergskaug

Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering

Arbeiderpartiet angrep Frp i Stortingets muntlige spørretime, for å føre en justispolitikk med manglende prioriteringer, svake budsjetter og ostehøvelkutt.

– Dette går ut over folks trygghet og rettssikkerhet, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

– Ofre for grov kriminalitet opplever at gjerningsmannen får mindre fengselsstraff fordi saken har ligget for lenge hos politiet, sa han.

Støre viste til at mennesker som har opplevd grove forbrytelser som voldtekt, må stå «i kø for å få anmeldt saken, i kø for å få den etterforsket, i kø for å få den påtalt og i kø for å få en fellende dom».

– Saksbehandlingstiden ved Borgarting lagmannsrett, som er den største ankedomstolen i Norge, er nå ett og et halvt år, mot seks måneder i 2016.

Rettssikkerhet

Støre fremholdt at fem ulike justisministere fra Fremskrittspartiet har hatt ansvar for politi og rettsvesen siden 2013.

– Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål:

– Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten?

Wara viste til at regjeringen hele tiden jobber med å bedre rettssikkerheten. Han pekte på at regjeringen har sørget for flere ansatte i politiet og økte ressurser i rettsapparatet.

– Det har blant annet gitt seg uttrykk i at det er færre restanser og høyere oppklaringsprosent. Men mitt ambisjonsnivå er høyere enn å være bedre enn da Ap styrte, sa Wara.

– Bare ett år

Statsråden understreket at politireformen fra 2018 ikke engang er ett år gammel, og at det derfor er for tidlig å felle en dom over den.

– Mye skal bli bedre. Vi følger den tett. Vi er ikke fornøyd med tallene, men jeg er helt overbevist om at det blir bedre, sa Wara.

– Noen lovbrudd øker, som seksuallovbrudd, som har en vekst på over 60 prosent, og overgrepssaker mot barn. Så går det ned på en del andre områder, understreket han.

Justisministeren varslet tiltak for at situasjonen skal bli bedre, både når det gjelder etterforskning og påtale av seksualforbrytelser.

– Voldtektssaker skal prioriteres fremfor andre saker, slo han fast.

(©NTB)

|
Tone Knipperud

Kommunesammenslåinger
Spørsmål 4 stilles av Eirik Sivertsen (A) til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H). 

Han spør: – Ulvik kommune fulgte opp ønsket fra regjeringen om endringer i kommunestrukturen. Kommunen har brukt mye ressurser, utredet flere alternativ og vært aktiv politisk. Det har vært tydelig at de ønsket sammenslåing. Nabokommunene valgte likevel ulike andre sammenslåinger, med det resultatet at Ulvik kommune stod alene igjen uten noen å slå seg sammen med. På denne bakgrunnen mener kommunen at man ufrivillig har endt opp som en liten kommune. Er statsråden enig i at Ulvik er ufrivillig liten?


Hun svarer at regjeringen gir kompensasjon for små kommuner. – I forrige periode var det flere kommuner som ønsket å slå seg sammen, men ikke nabokommunene.
Ulvik kommune ble av departementet ble vurdert som en av de kommunene som ikke fikk ønsket sammenslåing.


Sivertsen: – Den viktige årsaken er at de bør krediteres for det store stykke arbeid og ressursene de la ned for å møte det tidligere statsråd Sanner ønske om sammenslåing. At resultatene ikke ble som ønsket, kan ikke Ulvik diskrediteres for. Fylkesmannen omtaler Ulvik som at de har frivillig satt seg i denne posisjonen. Er statsråden enig i at Ulvik har lagt ned et stort stykke arbeid?


Mæland: – Jeg er kjent med fylkesmannens brev, men det er også slik at dette brevet ikke tar for seg kompensasjon. Ulvik har lagt ned arbeid, men de har ikke hatt tap på dette, og derfor får de ikke kompensasjon for dette. De har faktisk hatt gevinst. At fylkesmannen og departementet har ulike vurderinger skjer, men vår vurdering er at de står ufruvilvillg alene.


Sivertsen: – Igjen må jeg takke for et klart svar. Hvilke føringer vil statsråden legge for utvalget sitt arbeid om at man ikke vil straffe kommuner for utlegget når man står alene som liten kommune?


Mæland: – Jeg er fullt ut tilhenger av et system som er mest mulig objektivt. Inntekstsytemet skal ikke drive frem endringer i kommunesystemet, det skal være mest mulig objektivt. Vi har noen faktorer som skal demme opp for at du for eksempel har storarealer eller distriksulemper. Det har vi ønsket fordi vi har spredt bosetning. Jeg ønsker et mest mulig objektivt system.

|
Elisabeth Bergskaug

Avstand til utleveringspostkasse:

Neste spørsmål er spørsmål 3, og er fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Spørsmålet lyder: «I postloven § 19 tredje ledd står det: "Utleveringspostkasse kan settes opp på fremmed grunn når leveringspliktig tilbyder finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe." I NRK sin artikkel 5. januar kan vi lese om innbyggere i Vesterålen som ville fått opptil fem timers reisevei til postkassen. Synes statsråden at en reisevei på fem timer til postkassen "ikke volder særlig skade eller ulempe"?»

Dale svarer: – Postloven § 19 handler ikke om den er til ugunst for den som mottar posten, men om den faktiske plasseringen som posten gjør er til særlig skade eller ulempe for grunneier der postkassen blir plassert. Slik må loven forstås. Om det gir et fullgodt tilbud for de som vil ha posten sin, forstår jeg godt at representanten stiller spørsmålstegn ved.Det som skjer i posten er en voldsom omlegging ganske enkelt fordi folk har sluttet å bruke posten slik de gjorde det før.Vi har ganske enkelt fått e-post, og det er bra. Det viser at verden går fremover. Men det gir utfordringer. Det blir stadig tynnere i postbilene som reiser landet over. Det er en utfordring for posten og kostnadene. Derfor har posten sett på nødvendige endringer i sitt tilbud. Jeg forstår at det oppleves veldig krevende å reise så langt for å få tilgang til posten. Posten varsler at de skal se om de finner andre løsninger.

Mossleth: – Den største endringen regjeringen har gjort var å fjerne A-posten. Den ville vi beholde. Posten gjør ikke hverdagen enklere lenger. Flere forteller oss om hvor vanskelig hverdagen deres har blitt på grunn av endringer i posten. Posten sier at de nå skal være et nordisk post- og logistikkkonsern, og levere tjenester i hele Norden. Er det folk ute i distriktene som skal ta ulempen og belastningen for at Posten Norge AS ønsker å levere i hele Norden? 

Dale: – Nei, det er det ikke. Men posten er i omlegging. Det går ikke at selskap i fallende marked ikke leter etter andre marked. Det er nødvendig. 

|
Elisabeth Bergskaug

Kryptovalutaen Monero:

Første spørsmål blir spørsmål 2. Det er fra Jan Bøhler (A) til finansminister Siv Jensen (Frp). Jensen møter ikke i spørretimen. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) svarer i hennes sted.

Spørsmålet lyder: «I den alvorlige kidnappingssaken på Lørenskog har de antatte kidnapperne stilt et stort pengekrav i kryptovalutaen Monero. Den er iboende kryptert og sikret og skjuler hvilke summer som sendes og til hvem. Selv ikke Monero kan finne det ut. Det er dermed stor fare for at kriminelle vil bruke slike kryptovalutaer til hvitvasking og skjuling av kriminalitet. Hvilke initiativer kan og vil regjeringen ta nasjonalt og internasjonalt for å regulere bruk av kryptovaluta og hindre at den brukes til å skjule kriminalitet?» 

Dale svarer på vegne av Jensen. Han gir honnør for et godt spørsmål. – Vi har allerede tatt i bruk flere grep for å redusere risikoen for misbruk av kryptovaluta. 
15. oktober i fjor trådte en ny forskrift i kraft som inneholder registreringsplikt og tilsyn for de som vil veksle og oppbevare kryptovaluta. 
– Å sikre tilstrekkelig og nødvendig sporbarhet er kjernen av pågående internasjonale diskusjoner. Der deltar vi bredt. Vi jobber både nasjonalt og internasjonalt for å ivareta de representanten er opptatt av.

Bøhler takker for et interessant svar. – Spørsmålet om sporbarhet er nøkkelen i forhold til hvitvasking. Om man har registreringspliktig hjelper ikke det om man ikke kan spore hvem som står bak. Det er behov for et sterkt internasjonalt samarbeid. Jeg er enig i at det å sikre sporbarhet er det avgjørende punktet. Skal man gå inn for forbud må kryptovaluta som ikke sikrer sporbarhet internasjonalt? 

Dale: – Jeg tror det er for tidlig å konkludere endelig løsning for dette problemet. Vi skal fortsette å bidra i internasjonale forum. Vi er godt i gang med vårt arbeid, men det er mye som gjenstår.

Bøhler: – Det er tegn til at ikke-sporbar kryptovaluta er noe kriminelle søker seg mer og mer til. Spørsmålet er om det ikke må angripes veldig offensivt. 

Dale: – I dette spørsmålet er vi i hovedsak enige og har et felles mål og standpunkt.

|
Elisabeth Bergskaug
Den muntlige spørretimen er slutt. Den ordinære spørretimen begynner. 
|
Elisabeth Bergskaug

Helleland fornøyd med dagens abortlov og -praksis

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) anklages for å være fraværende i debatten om abort som har rast i Norge de siste månedene.

Abort ble nok en gang tema i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

– Fra likestillingsministeren har det vært rungende stillhet i den viktigste likestillingsdebatten i Norge denne høsten, sa Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol.

Abortdiskusjonen blusset opp i høst da statsminister Erna Solberg (H) åpnet for å forhandle med KrF om abortloven.

Regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, hvor abort har vært et vanskelig tema, var onsdag trolig helt i sluttfasen.

– Ligger fast

Kjerkol anklaget Helleland for å være taus i den offentlige debatten og krevde svar på hvorfor.

– Mitt spørsmål til statsråden er om hun er enig med sin statsminister i at kvinners abortrettigheter er egnet til å forhandles bort for å beholde regjeringsmakt? sa hun.

– Jeg har vært i Stortinget og svart på Aps spørsmål om abort, jeg har svart i mediene om abortspørsmålet og jeg svarer gjerne her igjen, svarte Helleland.

Hun viste til at kvinners rettigheter skal ligge fast, og at kvinner selvsagt selv skal bestemme over sin egen kropp. Helleland understreket at hun forholder seg til Jeløy-erklæringen og regjeringens politikk knyttet til abort.

– Jeg er fornøyd med dagens lovgiving og dagens praksis, sa Helleland.

«Moralismens regjering»

SVs Freddy André Øvstegård viste til at det i hele 2018 bare var åtte kvinner som gjennomførte fosterreduksjon uten medisinsk begrunnelse.

– Høyre velger å gjøre valget til åtte kvinner til et forhandlingsspørsmål. De retter moralske pekefingre mot disse kvinnene og sier at de ikke er i stand til å ta et så viktig valg selv, sa han.

Øvstegård anklaget videre Høyre for å rette «moralske pekefingre» mot norske kvinner ved å be dem om å føde flere barn tidligere, i stedet for å gjøre noe med egen politikk som gir utrygghet for familier.

– Denne regjeringen er moralismens regjering. Og de konservatives moralisering rammer spesielt kvinner, sa han.

Helleland svarte at hun vil avvente hva en eventuell regjeringsplattform vil inneholde.

– En regjering med Venstre, Frp og Høyre er ikke en regjering som folk først og fremst tenker på som moralismens voktere, sa hun.

«She decides»

Kjerkol tok også opp Hellelands verv i den globale bevegelsen «She decides» (hun bestemmer), som jobber aktivt for kvinners rett til abort.

– Etter å ha fått tittelen «Champion» tvitret statsråden at det var en ære. Det ser hun ut til å ha glemt, uttalte Aps helsepolitiske talsperson.

– Vervet jeg har knyttet til «She decides» er viktig. Det er knyttet til Norges store innsats for jenters rett til å bestemme over egen kropp. I mange land er situasjonen noe helt annet enn i Norge, med langt strengere abortlover, fremholdt Helleland.

– Å fronte «She decides» er en god mulighet til å gi de kvinner og jenter i verden som mangler tilgang til prevensjon, seksualundervisning og tilgang til trygge aborter, en stemme, sa statsråden.

(©NTB)

Se video under:

|